Kometen kretset i flere mørke tidsaldre. Bunden til en fjern sol, fanget av tyngdekraftens ubønnhørlige tiltrekning – ferdet den enorme iskulen i mørket mellom verdener og ble gjort fremmed. På natten før Vloy-krigen, slo den ned gjennom himmelen og etterlot seg et lysende spor. Begge hærene tok dette som et tegn. Iskulen smeltet i et blaff av kokende varme mens to styrker var fastlåst i kamp nedenfor nær en smal elv. Morphling ble dermed frigjort fra den iskalde stillstanden og født inn i konflikt, som en elementærkraft i ett med havets tidevann, lunefull og uforbeholden. Han gikk inn i kampen og etterlignet instinktivt formen til den første generalen som våget seg over vannet, og tok ham av dage. Når krigerne så gikk til kamp, skiftet han fra form til form gjennom kampen og absorberte umiddelbart evnene til disse rare skapningene – en fotsoldat, en bueskytter, en kavalerist – inntil Morphling hadde trådt inn i hver eneste rolle da den siste soldaten falt. Kampens slutt var hans begynnelse.