Folket i Ashkavor samlet seg rundt tempeltorget for å se opphøyelsen av den nye vokteren – for å stå nær ham da han bandt sjelene deres til sin egen. Men da de siste penselstrøkene falt på runesteinen, og båndet til en ny opphøyet ble formet, kunne alle – til og med de som holdt seg hjemme – merke at noe hadde gått galt.

Han visste årsaken med det samme. Han hadde oppdrevet noen dråper av gudenes blod for å forsterke blekkhusene sine, og de hadde forurenset dem istedenfor. Kraften til den brukte bindeformelen truet nå med å fortære ham. En blekksvart fordervelse ålet seg opp fra runesteinen og langs penselen, og tok snart over hendene hans. Derfra spredde den seg raskt. Da den overtok ansiktet og munnen hans, kunne han ikke ha hylt selv om han ville.

Hele livet hadde han beregnet hvordan han kunne tilegne seg enda større kraft enn begrensningene læremesterne hadde ilagt ham – og gikk så langt som å bryte den hellige regelen mot å forsterke blekket. Med kilden til den opphøydes bånd åpen for ham, følte han en kraft som gikk gjennom sjelen sin ulik noe han hadde opplevd tidligere. Han stod overfor sin største triumf, hvis han bare kunne overleve.

Han tappet dypt fra båndets makt og presset mot strømmen av fordervet blekk. Et stort jammer fylte luften – folket skrek i kor. Enkelte ble ustødige. De svakeste kollapset. Mange prøvde å flykte. Og han tappet enda dypere fra blodreservoaret. Men det var ikke nok til å stoppe blekket.

Det var først da lungene hans begynte å svikte, og blekkets mørke dekket ham helt, at han så en vei ut. Båndet han hadde med Ashkavors folk – folket sitt – var kun ment for å brukes til eget forsvar, men det gikk to veier.

Med et siste krafttak – denne gangen mer enn bare planløs frastøtning – presset han blekkstormen inn i selve båndet.

Han følte sakte at blekket falt tilbake – og han hørte de forferdelige hylene til folket sitt da fordervelsen flommet over dem. Da blekket endelig gav seg, åpnet han øynene på en verden som var forandret. Folket i Ashkavor slik han kjente dem, var borte. Hver eneste sjel ble forvandlet til skrekkelige skygger av sine tidligere selv – ikke lenger laget av blod og bein, men bare tykt og besudlet blekk.