Som mange store poeter ønsker Auroth seg bare tid til å skrive. Men Winter Wyverns liv er fullt av avbrytelser. Oldormenes sagaer har en lang og fargerik historie, men enkelte er redde for at de gjenværende lærde dragene ikke er like produktive som de en gang var. Få linjer er blitt lagt til Oldormenes eddaer siden den siste storhetstiden. Auroth jamrer seg: «Vi glemmer at det finnes mer i livet enn triumf og herredømme over fiender. Vi må også leve livene våre i søken etter kreativ utfoldelse.» Hun begir seg ut på forskningsekspedisjoner og samler bøker som inspirasjon. Men all denne forskningen kan være veldig distraherende, og hun ender opp med å bruke mindre tid på å skrive enn hun burde. Selv om hun vet at hun burde ligge på lur i hiet sitt mens hun skriver mer inn i eddaene, blir det til at hun ender opp i episke slag mot mektige fiender. Hun plyndrer slott, herjer urgamle bibliotek … og hvis hun tilfeldigvis høster ære samtidig, sier hun til seg selv at det bare er en bivirkning av forskningen. Sannheten er at mens ferdighetene og makten hennes på slagmarken er legendariske, har det akademiske virket hennes ikke akkurat blitt godt mottatt blant de lærde. Men hun er ikke fornøyd med å bare være en hovedfigur i heltedikt. Hun ønsker også å skape dem.