I utallige år har kong Ostarion bygget et kongerike fra restene av fiendene sine. Det var et nevrotisk ærend, gjort for å fordrive de lange evighetene til et monarki som aldri så ut til å ta slutt. Han trodde at så lenge han bygget opp tårnene i palasset sitt, så kunne han ikke dø. Men etter hvert oppdaget han at han hadde lurt seg selv, og at til og med knokler kan dø. Han fikk liten tiltro til sin kjødelige kropp, så han lette etter en mer vedvarende måte å forlenge styret sitt, og endte til slutt opp med spøkelsesenergi – en form for ren ånd som avgis av enkelte mørke sjeler ved døden. Hvis han fylte seg selv med spøkelsesenergi, tenkte han at han kunne skape en kropp som var like glødende og evigvarende som egoet sitt. På tusenårssolvervet som kalles Spøkelsesnatten, gikk han gjennom et forvandlingsritual og beordret undersåttene sine til å høste nok sjeler til å drive ambisjonen om udødelighet. Ingen vet hvor mange av kjempene hans det var som døde, for den eneste overlevende av betydning var Wraith King, som steg sammen med solen den følgende morgenen. Nå tilbringer han veldig lite tid på den glødende tronen sin, men begir seg heller ut med draget sverd og krever trofasthet som strekker seg langt hinsides døden.