Når de jaktede forteller historier om Gondar the Bounty Hunter, er ingen sikre på hvilke som er sanne. Med hviskende toner forteller de at han ble forlatt som barn, og fikk sine ferdigheter i sporing simpelthen for å overleve. Andre har hørt at krig gjorde ham til et foreldreløst barn, tatt inn av den store jegeren Soruq for å lære mesterens ferdigheter med sverdet mens de søkte gjennom de mørke skogene på jakt etter storpremien. Andre tror fortsatt at han var en ubetydelig gategutt oppvokst blant en gjeng med lommetyver, trent opp i kunsten med å snike og villede. Omkring leirbålet på den ville landsbygda taler byttene hans om ryktene om Gondars verk, stadig mer engstelige: de sier det var han som sporet ned tyrannen King Goff flere år etter at den gale regenten gikk i skjul, og at han overleverte hodet og septeret hans som bevis. At det var han som infiltrerte opprørsleirene ved Highseat, og endelig fikk brakt den legendariske tyven Hvitkappe til dom for sine forbrytelser. Og at det var han som endte karrieren til jegeren Soruq, dømt som en forbryter for å ha drept prinsens dyrebare drage. Historiene om Gondar sine utrolige ferdigheter strekker seg videre med hver dristige bragd mer utrolig enn den forrige, hvert mål mer unnvikende. For den rette prisen, vet de jaktede at alle kan bli funnet. For den rette prisen, kan til og med de mektigste finne frykt for skyggene.