Avernus' kilde er også kilden til familiens styrke – en sprekk i grunnfjellet der profetisk damp har strømmet ut i generasjoner. Hver nyfødde i Avernusætten bades i det svarte disen, og gjennom denne dåpen får de en iboende forbindelse til landets mystiske energier. De vokser opp i den tro at de er ekte beskyttere av ættens tradisjoner og landets skikk – men det er selve kilden de egentlig beskytter. Disens hensikter er ikke kjent.



Det sies at noe gikk galt da Abaddon som nyfødt ble badet i kilden. I barnets øyne blusset det opp et lys av forståelse som satte en støkk i alle som var til stede og fikk prestene til å begynne å hviske. Han ble oppfostret med forventningen om at han skulle følge samme sti som alle Avernusætlingene tar – å forberede seg på krig, slik at han i nødens stund kunne lede familiens hær til forsvar for landområdene sine. Men Abaddon var alltid særegen. Der andre trente med våpen, gikk han inn og mediterte i disens nærvær. Han drakk dypt fra dampen som strømmet fra kilden, og lærte å forene sjelen sin med kraften som fløt opp fra langt under huset. Han ble en skapning av den svarte disen.



Avernusætten ble bitre. Gamle og unge beskyldte ham for å forsømme pliktene sine. Men alle disse beskyldningene tok slutt da Abaddon red ut i kamp og de fikk se hvordan kreftene fra disen hadde gitt ham mestring over liv og død hinsides det noen av ættens herrer tidligere hadde hatt.