I 500 år hadde han blitt holdt nede av fjellet, med bare hodet fritt fra den knusende tyngden til steinfengselet de eldre gudene tilkalte for å gjøre slutt på det barnslige opprøret hans. Mose grodde langs ansiktet, og gresstuer vokste ut fra ørene. Synet hans var innrammet av markblomster som strakk seg fra jorden rundt kinnene hans. De fleste trodde at han var død for lengst, plaget av gudene for å ha gått til krig mot himmelen, inntil bare sagnet om ham var igjen. Men som det sies i sagnet, Monkey King kan ikke dø.

Så han ventet. Helt til gudene kom for å tilby en mulighet for syndsforlatelse. Og da de la frem prisen han måtte betale, godtok Sun Wukong tilbudet: Han måtte ledsage en ung akolytt på en hemmelig pilgrimsferd og beskytte ham fra demoner og farer på veien, og lede mannen hjem i besittelse av en ettertraktet relikvie. Hvis han gjorde dette og ærbødig adlød menneskets ordre i dette hellige oppdragets tjeneste, så ville Wukong bevise at han var omvendt til det bedre.

For en gangs skyld fullførte Sun Wukong gudenes oppdrag med ære, og gjorde opp for sine tidligere synder. Akolytten, som kunne mye om motgang, kom seg tilbake til tempelet med relikvien i hånd, og Wukong fikk for første gang god anseelse blant guder av betydning. Monkey King var en liten stund tilfreds med å gi opp lysten etter eventyr og ære, men Monkey King var født til å gjøre ugagn … og å krenke guder er alltid like gøy.