Frostmagikeren Ethreain, da han levde og ikke enda var blitt til Lich, brukte trusselen om ødeleggende is for å ta hele kongeriker til slave. Undersåttene hans, hjulpet av noen få desperate magikere, ble etter hvert modige nok til å legge seg i bakhold for å ta ham. Væpnet med nok fortryllet rep til å binde ham for alltid knyttet de ham fast til tunge vekter og slapp ham ned i et tjern som hovedsakelig var kjent for å være bunnløst. Det viste seg at det ikke var det.



Han falt bare i rundt et år før han satte seg fast i et utheng. Der hvilte han, død, men uten å råtne, inntil jordmagikeren Anhil fant ut at han skulle bekrefte legenden om det påstått uendelig dype Svarttjernet. Anhils snøre satte seg fast i repene som bandt den druknede magikeren, og han halet inn en uventet fangst. Han tenkte at ved å vekke den døde til live igjen, kunne han utspørre Lich om tjernets egenskaper. Han fjernet bindingene og satte i gang med en enkel gjenopplivelsesformel. Til og med etterkommerne av Ethreains fiender var lenge glemt da, så det var ingen igjen til å advare Anhil om at dette var uklokt. Men det fant han fort ut at da Lich kastet av seg bindingene og fortærte ham.