Krobelus var en Death Prophet – som er en måte å si at hun utførte spådommer for de rikeste av de som ønsket å se den andre siden av døden. Men etter årevis med utspørringer på andres vegner, begynte hun å se etter spor om sin egen skjebne. Da døden nektet å røpe hemmelighetene sine, prøvde hun å kjøpe dem med livet sitt. Men den ultimate prisen viste seg å ikke være nok.



Døden kastet henne ut gang etter gang og tviholdt hele tiden på sine dypeste mysterier. Sjalusien hennes ble større. Andre kunne dø for evig tid, så hvorfor ikke hun? Hvorfor må hun alene stadig vende tilbake på livets kyst? Hvorfor har ikke hun gjort seg fortjent til det alle andre levende skapninger tar for gitt? Men hun mistet ikke motet.



Hver gang hun vendte tilbake fra graven, tok hun litt av døden tilbake med seg. Spøkelser fulgte henne som deler av den knuste sjelen hennes. Blodet hennes ble tynt og spøkelsesaktig. Skumringens skapninger begynte å se henne som en av sine. Hun gav litt av livet sitt ved hver undergang, og det begynte å se ut som at enden hennes var innenfor rekkevidde. Med en fordoblet hengivelse til døden, og ingen annen kunde enn seg selv, kastet Krobelus seg enda ivrigere inn i dødens avgrunn, med planer om å fullbyrde den ene spådommen som unnvek henne: En dag skal ikke lenger Death Prophet vende tilbake fra døden.