Som den onde tjeneren til en sadistisk trollmann som fanget ham og håpte på å temme ham, var Viper overraskende glad for å ha blitt hentet ut av den forseglede og uforanderlige underjorden der arten hans har levd i millionvis av år etter at jordskjelv stengte huledragene inne i opplyste grotter. Viper tilbrakte litt tid med å late som han ble underlagt trollmannens fortryllelser og håpte å tilegne seg det han kunne av svartekunstene trollmannen praktiserte. Men han oppdaget raskt at få formler var like dødelige som giften han var født med. Han utsondret en syre som raskt forvitret buret han satt i, og da han slapp fri fra tilværelsen som fange, spyttet han gift i øynene til den gamle trollmannen og fløy ut for å la verden få vite at den hadde en ny herre.