Blant de høysvorne i Smyvåghirden finnes det en høytidelig ed som ofte gjentas før slag: Ingen i Smyvåghirden kan mislykkes. I virkeligheten er disse ordene både en ed og en bindende avtale, ettersom de som ikke fullfører plikten sin, bannlyses fra ordenen. Å mislykkes er å være noen annet enn en smyvåging.



Smyvine var en gang den høyest ansette blant rasen sin. Hun brukte den formidable stemmen sin som sitt kraftigste våpen, og hadde befal over en bataljon av smyvåginger. Mektig, smidig og serpentin – hun førte den dødelige hirden i forsvaret av Dypets skapninger og rikdommen til de sunkne byene. Men i det siste slaget om Krey ble styrkene hennes drevet tilbake av en hær av levianter innstilt på å finne skatter til guden Malraun. Etter det lange og blodige angrepet, da likene ble ryddet fra de sunkne saler, fant man at bare et enkelt beger innsatt med edelsteiner manglet fra samlingen. Av hirden på hundre var det bare en håndfull som overlevde, men motet og offeret hadde liten betydning. Det som betydde noe var at skatt ble stjålet. Ære tapt. Og så ble Naga Siren drevet bort. Lyst i bann for å lete etter det stjålne begeret. Selv om hun legger til hundre ganger sin egen vekt i gull blant skattene, er hun dømt til å leve for seg selv inntil hun en dag vinner tilbake det som ble stjålet. For ingen mengde gull kan gjøre opp for æren hun tapte.