Våmund var av adelen, født inn i slekten Ambry, den største av godseierklassene i det gamle kongeriket Slom. Før forfallet, da kongens lyster ble merkelige, og hoffet hans fikk flere og flere trollmenn og sjarlataner, var Ambryene de første som reiste seg mot tronens grådighet. De var ikke lenger villige til å følge kongen, og istedenfor sendte de sekstusen soldater til hovedstaden, der de ble tilintetgjort i Apostatmassakeren. Og så kom den gamle sannheten til uttrykk: Når du går for kongens hals, bør du ta hele hodet.



Forræderiet vekket vreden hos kongen, og han utryddet hele Ambry-slekten utenom husets herre og den yngste sønnen hans, Våmund. Foran hele hoffet, med den vanærede herren lenket fast i marmorgulvet, gav kongen ordre til magikerne sine om å forvandle gutten til en ulv slik at han kunne bite over strupen på sin egen far. «Gjør dette», sa kongen, «slik at herre Ambry forstår forræderiets bitt». Kraftig magi ble brukt, og barnet ble forvandlet. Men selv om kroppen endret seg, forble ånden den samme, og istedenfor å bite over farens blottstilte strupe, angrep han heller førerne sine og rev dem i sønder. Flere titall av kongens riddere ble tatt av dage mellom ulvens tenner før de klarte å fordrive ham inn i natten. Herre Ambry lo fra lenkene sine, selv da kongen gjennomboret ham med et sverd. Våmund er nå arving av den tapte Ambry-slekten, og vandrer rundt som Lycan, delvis kriger, delvis ulv, på let etter gjengjeldelse for alt han har tapt.