I Devarques fangekjeller satt en hevngjerrig trollmann i lenker og planla hvordan han skulle rømme. Han delte celle med en vrøvlende skikkelse kjent som N'aix, en tyv forbannet med et langt liv av det ondskapsfulle rådet for at livstidstraffen for tyveri og forræderi skulle være så ulidelig som mulig. I løpet av årene har lenkene rustet og oppløst seg, sammen med forstanden. N'aix beholdt ingen minner fra sitt tidligere liv og tenkte ikke lenger på å rømme.

Trollmannen så et redskap for å få utført planene sine og brukte en formel på kroppen til N'aix for å ta den over. Planen var å bruke ham som en avledning mens han selv rømte. N'aix skulle tvinges til å ofre seg selv i et voldelig raseri mens trollmannen skulle vende tilbake til kroppen sin og smyge seg ubemerket bort. Men sinnet til N'aix var som en malstrøm av galskap som fanget trollmannen og knuste viljen hans. N'aix våknet fra marerittet sitt med livskraften til trollmannen. Han adlød stemmen som fylte hodet hans, og det var bare én ting den tenkte på: å rømme.

I det øyeblikk ble Lifestealer skapt. Skapningen trengte inn i sinnene til fangevokterne og tvang dem til å åpne alle fangehull og slåss mot sine egne for å skape en uhindret vei til frihet mens han livnærte seg på livskraften deres. Lifestealer har fortsatt lenkene som en advarsel om at ingen kan holde ham tilbake, men at han fortsatt er en fange i sinnet. To sinn i én kropp – et navnløst vesen med ondskapsfull sluhet og en herre den later som den adlyder.