Chen ble født i den gudløse Hazhadalørkenen, og han vokste til blant bandittstammene som karet til seg et levevis i ørkenens brennhete. Chens folk hadde kjennskap til en eldgammel trolldom som trollbandt dyr, og har gjennom den klart å temme ørkenens hardføre lokutuser – en småvokst art av gravende drager, som kunne smelte ørkensanden om til glassrør for å samle det regnet som kun falt to ganger i året. Chens klan var alltid på randen av sult og tørst, i kamp mot naboen og med seg selv, og en skjebnesvanger dag gjorde de den tabben å angripe feil karavane.



I det voldelige slaget som fulgte, var Chens klan utkonkurrert. Menighetens riddere gjorde raskt ende på de trollbundne lokutusene, som angrep og døde i bølger. Stammefolket fulgte snart dragene sine inn i døden. Chen strevde, og hugget, og sloss, og omkom – eller det ville han ha gjort. Beseiret, på knærne, stod han overfor avrettelsen sin med ydmykhet og tilbydde halsen for sverdet. Men skarpretteren ble rørt av Chens tydelige mot, og stanset sverdet sitt. Istedenfor sverdet fikk Chen et valg: døden eller omvending. Chen tok imot troen, ble med i Menigheten og gjorde seg fortjent til rustningen sin, en blodig omvending om gangen. Nå som en fanatisk omvendt, og med kreftene over dyr på sitt sterkeste, leter han etter de vantro og gjør dem bekjent med en siste belønning.