Kardel Falkeblikk ble født dypt i fjellene i Knollen, der keenfolket siden tidenes begynnelse har overlevd ved å jakte på de merkelige knauskryperne som holder til i fjellskrentene over landsbyen. De skyter dem på lang avstand og henter dem der de lander. Falkeblikk var blant de beste av disse rare fjellfolkene som er så flinke med skytevåpen at de nesten er som en egen kroppsdel, og å skyte er like naturlig som å røre seg.



På mønstringsdagen sin, da han skulle oppnå full anseelse blant landsbyen, utførte Falkeblikk den urgamle testen: et enkelt skudd fra bunnen av dalen for å felle et dyr ned fra fjellskrentene. Å bomme medfører vanære. Hele landsbyen så på da Falkeblikk skjøt. En knauskryper falt, og tilskuerne jublet. Men da kadaveret skulle hentes, ble alle tause, for landsbyens ledere oppdaget at kulen hadde gått gjennom det glitrende midtre øyet, og så falt ned og blitt fanget i knauskryperens underkjeve. Dette illevarslende tegnet var ordrett begynnelsen på en mørk profeti som forutsa både storhet og eksil for skytteren som fikk til et slikt skudd. Falkeblikk ble derfor, av sine egne evner, dømt til å reise fra folket sitt – ikke velkommen tilbake blant dem før han har fullført resten av profetien ved å oppnå legendariske bragder på slagmarken.