Herold er av en adelig og myndig rase, og streifer rundt tomrommets kant. Her holder han til som den eneste overlevende vakten fra en utpost på grensen mot avgrunnen. Fra denne kantete og krystalliske Ytterverdenen, alltid på vakt, har han stirret i evigheter mot himmelen, på utkikk etter noe som rører seg i den bunnløse natten bortenfor stjernene. Dypt i det skinnende nettverket i forstanden hans ligger et gjenlydende mønster som en spådom, en mørk musikk som antyder at omsider våkner det en ondskap der ute, bortenfor skapelsens grenser, og vender oppmerksomheten mot verdenen vår. Med hele vesenet sitt fokusert på denne våken, brydde ikke Outworld Destroyer seg om det som skjedde nærmere solen. Men ropene til Ancientene, og en fornemmelse om en voksende trussel innenfra så vel som utenfra, sendte ham til slutt mot solen for å besøke slagmarkene. Herolds plass i våre egne spådommer er ikke til å misforstå: Han må regnes som et forvarsel om verre ting i vente, men ankomsten hans er uheldig nok i seg selv.